EL/NeUe

In 1987, Norwegian trio EL released their EP "Et hvilested". To some, this 7" vinyl record is still one of their favourites from the ‘80s. Others did not enjoy it. In 2020, EL return as EL/NeUe, considerably older, but still vital and exploring, more electronic, darker and heavier than in the old days. EL appeared on several compilation cassettes in the 80s, and played a few, memorable concerts. In 2009, the compilation CD "Maskindans", presenting Norwegian synth from the 80s, was released, including one EL track; "Visshet". Later, in 2014, the song "Og Tilslutt"- a track from EL’s first demo cassette (1985), was included on the compilation LP Domestic Landscape (Subterranean Synth-Wave Compilation) from Spain’s Domestica Records. In 2016, EL returned to the stage for an exclusive reunion concert at Mir, Oslo.

EL/NeUe is Håkon Johnson (guitar, bass, synth, vocals) and Askild Hagen (vocals, synth, bass). They have also played togheter in bands like P.O. Latvia and Mormor & de 8000 ungene and both have worked in comedy in recent years, as writers for Norway’s popular weekly show Nytt På Nytt (NRK), and with several music/comedy projects, like Oslo International Playback Free Jazz Festival (OIPFJF) and Mingus Schulze Trio.

- Eine Keine Angst Musik om EL

- Bio from Hommage/Maskindans to come ...

Adrian Cox

En slags biografi - skrevet av Adrian i 2009 til coveret til "99 sanger"- med enkelte tilføyelser i 2021

Adrian Cox dukket første gang i 1986. Adrian spilte på den tiden i EL, under sitt egentlige navn. El hadde blitt et sporadisk band, siden Håkon Johnson studerte på Gjøvik og Adrian holdt til i Oslo og måtte finne på noe på egenhånd. Det ble Adrian Cox.

Det er så lenge siden at det er vanskelig å huske alle detaljer, både for Adrian og de som kjenner ham. Men det som er sikkert er at den aller første Adrian Cox-låta dukker opp på Yecch Tapes samlekassett ”FFFFF”. ”Aegina vol I” ble spilt inn på en hybel på Risløkka i Oslo, med en Korg Poly 800 med innebygd sequencer og en 4-spors Portastudio som tidligere var flittig benyttet av El. Det er for øvrig denne låta som er med på Hommage Records doble cd ”Maskindans – norsk synth 1980 – 88”.

Hvorfor navnet Adrian Cox? Aner ikke. Det var først senere at Adrian ble klar over at ”cox” betyr styrmann. Og at det fantes en klarinettist og pianist som het det samme. Men noe av årsaken var et ønske om å ha et artistnavn med en ”x”, fordi det så tøft ut. Enda tekstene var norske… 

Adrian flyttet til Vålerenga, og fortsatte å pludre på Korgen og fant frem en diktsamling av Jan Erik Vold: "Sirkel, sirkel. Boken om Prins Adrians reise."  Ikke noe passet jo bedre enn at noen hadde skrevet tekster om Adrian, selv om de strengt tatt ikke gikk opp med Adrians Cox sitt liv.

I 1986 kom ”Fra Prins Adrians reise/Postludier”, den andre kassettutgivelsen på Piivv. En C30, der side en var med tekster av Vold, mens side to var med tekster av Askild. Adrian sang noen kutt selv, mens Kari Emilsen, en venninne fra Hamar som var kjæresten med en av Adrians kollektiv-samboere, sang på flere av kuttene.

Adrian fortsatte å lage låter, og siden han kjente Piivv-sjefen sjeldent godt, ble det bestemt å lage en Cox-lp. Lp-en ble spilt inn i Wide Studio, som lå i kjelleren på Blitz, hovedsakelig med Asbjørn Langås (fra Den Tredje Generasjon) bak spakene. Adrian hadde leid en trommemaskin, og spilte alt på LP-en selv, med unntak av cello som ble spilt av Adrians fetter Tormod Dalen. I tillegg sang Adrians faste vokalist Kari Emilsen på flere kutt.

Tekstene var en blanding av egne tekster (kreditert Askild Hagen) og lånte tekster fra Jan Erik Vold, Morten Jørgensen og Eli Katarina Kjønsberg (fra en diktsamling på Piivv Lyrics)

LP-en ble mikset i Waterfall Studio av Kai Robøle, som var en bekjent av Asbjørn. LP-en kom i 500 nummererte eksemplarer sommeren 88, og de 50 første fikk med bonus-kassetten ”Bonus-Flukt”.

Lp-en fikk relativt gode omtaler, men i likhet med mange andre undergrunnsartister uten distribusjon, tok det ikke helt av. Promoarbeidet var kanskje ikke helt optimalt: En overivrig Adrian pushet lp-en ut til pressen, for så å dra på 4 ukers ferie …

Etter ”Flukt og forvandling” gikk Adrian tilbake til kassetter, og allerede høsten 88 kom ”Akustisk Cox”. Blant utgivelsene som fulgte, må ”Coxbox” fra 1990 nevnes, som besto av 4 kassetter i en eske. Ellers var Adrian Cox også en del av Trio Zuter, som i tillegg til Adrian besto av Glenn Hysén og Terje Halvorsen. Begge var pseudonymer for Askild Hagen, så da kan man jo regne seg frem til hvor mange den trioen egentlig besto av.

Adrian samarbeidet også med den mystiske duoen ’lys assia’ på to kassetter, ”spor, snø” og ”Serenade for blå gitar”. Selv om det har vært hemmelig hvem som utgjorde duoen ”’lys assia”, er det kanskje ikke så vanskelig å gjette seg frem til hvem som egentlig sto bak…

Den siste Piivv-utgivelsen der Adrian Cox er representert, er to låter på Piivvs jubileumssamle-cd ”Farger, evig lykke og litt oppover i etasjene”. De to låtene ble innspilt hjemme hos Nedbørs første trommis Lage Thune Myrberget, som senere ble med i Mormor & de 8000 ungene, og Lage var med og arrangerte og spilte på begge låtene.

Kassettbevegelsen på 80-tallet var i høyeste grad internasjonal, og Piivv hadde flere gode kontakter særlig i Tyskland (her er link til en nedlastbar tape) og England. Adrian Cox var Piivvs store utenlandsstjerne, og blant annet engelske Rodent Tapes solgte et tresifret antall i England av ”20th Century Cox”.

Adrian Cox har kun opptrådt live tre ganger. Første gang på Sprø musikk-festivalen utenfor Arendal, en legendarisk alternativ festival hjemme hos Brt fra Famlende Forsøk. Det var i 1992, og Adrian hadde med seg en eller annen maskin med synth-komp, og spilte synth og sang live. Det finnes et kassettopptak fra festivalen, men det finner ikke Adrian igjen (eller? kanskje den har dukket opp igjen - følg med!). Men han husker at han spilte en cover av Tuxedomoons ”In a manner of speaking” - og rota veldig med sequenceren.

Andre gang Adrian spilte live var på release for Maskindans-cd-en i feburar 2009. Adrian spilte 10-12 sanger fra del 3 av 99 sanger, samt to låter fra Flukt og forvandling, og hadde med seg Liv Anna Hagen på vokal. 

Tredje gang var på Piivv-konserten på Mir i 2016, der Nedbør og EL ble gjenforent for en kveld - og Adrian Cox spilte et sett med både gamle og nye låter, med hjelp fra Håkon Johnson på bass og Liv Anna Hagen på vokal.

I 2009 ga altså Kjetil Hanssens støyselskap (!) Ambolthue Records ut "99 sanger"- et prosjekt som ble pågynt i 1992, innspilt i 2000 for senere å bli lagt i Adrians DAT-arkiv (se egen tekst om historien bak albumet) 

I 2019 kom remiksalbumet "33/99" med 33 av låtene fra "99 sanger" på strømmetjenester - og i 2020 ga Adrian ut ep-en "3+1", med tre korte nye låter og en ny versjon av "Når du bøyer deg sånn" - med Liv Anna Hagen på vokal.

I 2023/24 ble både ”Fra Prins Adrians reise/Postludier" og ”Coxbox” utgitt på CD i serien "Norske albumklassikere"

Siden har Adrian gitt ut flere ep-er på strømmetjenester og i januar 2024 kom hans kanskje beste album "23".

.

adrian cox & 'lys assia'

Ingen har tatt seg bryet med å skrive en biografi om 'lys assia' tidligere. Kanskje ikke så rart, siden deres eneste egne utgivelse er en kassett fra 1987: "eller bare et bilde" (lydspor 4 kan høres her) - instrumentalt, ambient, med småsakrale falsettstemmer. Kassetten ble gitt ut på Kulturinstitusjonen Piivv i 40 nummererte eks, men det ble også trykket et andreopplag. 'lys assia' bidro også på flere samlekassetter - de fleste utgitt av Piivv. Senere ga de ut to kassetter sammen med Adrian Cox: "spor, snø" (1988) med musikk til en diktsamling av Jan Erik Vold og "Serenade for blå gitar" (1990) med tekster av Erling Christie.

Så ble det stille. Lenge

Men hvem er egentlig 'lys assia'? 

I en annen tekst her på siden kan man finne svaret, men her forteller vi myte-versjonen. 

'lys assia' er en mystisk duo som tok navnet etter den sveitsiske sangeren Lys Assia - som forøvrig var den første Eurovision-vinneren i 1956.

Ingen - med unntak av Adrian - vet hvem de to er, det finnes to duse coverbilder av de to på "eller bare et bilde", men ellers har de aldri vist seg. 

Da Adrian Cox og 'lys assia' noe overraskende gjenopptok samarbeidet i 2018 med albumet "Drøm rart, lille venn (utdrasg fra dagbok 2014-2017)" spilte de live for første gang (på Lillelyd på Kampen, Oslo) - men da med Øystein Moe (utgiveren av Maskindans-cden) som erstatter for duoen. 

Adrian Cox & 'lys assia' spilte også live på Deichman Grünerløkka et par uker etter, men da var Håkon Johnson fra EL/NeUe erstatter for 'lys assia'. 

Med albumet "Drøm rart, lille venn" presenterte Cox og Assia det de kaller "short music", albumet besto av 30 låter der alle var under to minutter - og musikken skulle være "somewhere between beauty & ugliness".

I 2019 ga de ut albumet "Lime, Prednisolon & Ding Ding Hao (short music vol II" (29 låter med titler fra A-Å) - men også bonusalbumet "Quodlibet" med remikser av åtte spor, der enkelte kutt er over tre (!) minutter. "Æve 2" herfra er deres største suksess på Spotify og er en gjenganger på ambient-spillelister.

I 2020 kom minialbumet "Seven songs about famous people (short music vol III)" - fortsatt kort musikk, denne gang også "satirisk instrumentalmusikk", der titlene i seg selv er verdt et studie (f.eks. "Sylvi Listhaug dancing halling at the Lampedusa Disco"). Her finnes det også en versjon av Kjetil Hanssens "Aurevann" (klikk for å høre originalen).

Våren 2021 kom det enda et minialbum med "kort, satirisk instrumentalmusikk": "More songs about famous people (short music vol IV)".  Mars 2022 ga de ut "Fruit in snow (not so short music vol I", der uttrykket er mer ambient og musikkstykker på over tre minutter.